Valuta: Saudiske riyaler (SAR)
BNP: USD 527 milliarder (2008)
BNP vekstrate: 4,2 prosent reell vekst (2008)
BNP per innbygger: USD 21 062 (2008)
Arbeidsledighet: 11,8 prosent (offisielle tall), 22 prosent (uoffisielt anslag)
Naturressurser: Hydrokarboner, gull, uran, bauxitt, kull, jern, fosfat, wolfram, sink, sølv og kobber.
Industri: Petroleum, petrokjemi, sement, gjødsel, kraftproduksjon og naturgass.
Handel (2008 est): Eksport - $ 364 milliarder: Petroleum og petroleumsprodukter. Import - $ 103 milliarder: Industrivarer, transport utstyr, klær og tekstiler, bearbeidede matvarer. Viktigste handelspartnere: Kina, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Singapore, Sør-Korea, Taiwan, Storbritannia og USA.
Saudi-Arabia er en oljebasert økonomi. Det offentlige kontrollerer de største bedriftene og petroleums- og mineralsektoren. Kongefamilien har i tillegg direkte store interesser i saudisk økonomi. Andre sektorer er imidlertid liberalisert for å gi større spillerom for privat sektor og for å tiltrekke utenlandske investeringer. Saudi-Arabia er ranket som nummer 13 i verden på Verdensbankens Doing Business Index, og det enkleste landet å drive næringsvirksomhet i Midtøsten og Nord-Afrika. Landet har satt seg som mål å bli blant verdens ti mest konkurransedyktige økonomer i 2010.
Landet besitter mer enn 20 prosent av verdens påviste oljereserver, er rangert som verdens største oljeeksportør, og spiller en ledende rolle i OPEC. Petroleumsektoren står for om lag 80 prosent av statens inntekter, 45 prosent av BNP og 90 prosent av eksportinntektene. Rundt 40 prosent av BNP kommer fra privat sektor utenom olje. Det er mer enn 6 millioner utenlandske arbeidere i Saudi-Arabia. Disse spiller en viktig rolle i økonomien, særlig innen olje- og tjenesteytende næringer.
Høye oljepriser har sørget for vekst og økte statlige inntekter. Fjorårets statsregnskap viste et overskudd på $ 47 milliarder, noe som er en nedgang fra 2007, da overskuddet lå på $ 75 milliarder. En av grunnene til det reduserte overskuddet er en statlig utgiftsvekst på hele 18,5 prosent, fra $ 105 milliarder til $ 124 milliarder. Overskuddene de siste årene er brukt til å bygge opp valutareservene i sentralbanken og til å betale ned statsgjeld, som har falt som andel av BNP, fra 119 prosent ved utgangen av 1999 til 18,9 prosent ved utgangen av 2009.
Saudi-Arabia har stabilisert prisveksten i år etter å ha opplevd høy inflasjon i 2007 og første del av 2008. Inflasjonen nådde en foreløpig topp på 11 prosent i juli 2008, for så gradvis å falle resten av året. Gjennomsnittlig inflasjon i 2008 var 9,9 prosent. I 2009 ventes inflasjonen å ende på 4,7 prosent. Den høye inflasjonen skyldtes i hovedsak økende internasjonale råvarepriser, og økende priser på husleie som følge av presset mot storbyene. Saudi-Arabia har et økonomisk fastkursregime mot amerikanske dollar, der en dollar er verdt 3,75 SAR. Dollar-tilknytningen er en del av konvergensprosessen mot en felles valuta for landene som tilhører Gulf Cooperation Council (GCC, som består av Bahrain, Kuwait, Qatar, Oman, UAE og Saudi-Arabia).
Regjeringen oppmuntrer til vekst innen privatsektor, særlig innen kraftproduksjon, telekommunikasjon, naturgass og petrokjemi. Målet er å redusere landets avhengighet av oljeeksport, og øke sysselsettingen blant lokale saudiere. Arbeidsledigheten er høy. Den unge delen av befolkningen mangler den nødvendige utdanningen og de tekniske ferdighetene som den private sektoren har behov for. For å styrke landets konkurranseevne har myndighetene derfor investert betydelige beløp innen utdanning, utvikling av infrastruktur og økte offentlige lønninger. Arbeidsledigheten i Saudi-Arabia er offisielt 11,8 prosent, men de aller fleste uavhengige økonomer anslår den til godt over 20 prosent, spesielt dersom man regner med de mange kvinnene som ønsker å jobbe, men som i realiteten er stengt ute fra arbeidsmarkedet. Saudi-Arabia er blant de land i verden med lavest yrkesdeltakelse blant kvinner.
Som en del av sin innsats for å tiltrekke utenlandske investeringer og diversifisere økonomien, ble Saudi-Arabia i 2005 medlem av Verdens Handelsorganisasjon (WTO). I juni 2009 undertegnet EFTA- og GCC-landene en bredt anlagt frihandelsavtale som dekker handel i varer og tjenester, offentlige anskaffelser og konkurranseregler.
Regjeringen har annonsert planer om å etablere fire økonomiske byer i ulike regioner av landet for å fremme utvikling og diversifisering. Til sammen er det planlagt offentlige investeringsprosjekter i Saudi-Arabia for 400 milliarder dollar de neste fem årene. De siste årene med høy oljepris har gitt rikelig med finansielle reserver for å håndtere konsekvensene av den globale økonomiske krisen. Men med et stramt internasjonalt kredittmarked, fallende oljepriser og den globale økonomiske nedgangen vil Saudi-Arabia likevel oppleve en redusert økonomisk vekst i 2009. Det har vært estimert at Saudi-Arabias statsbudsjett i 2009 vil gå med $ 17 milliarder i underskudd grunnet vesentlige investeringer i infrastruktur og virkinger av finanskrisen. Det blir da det første budsjettet siden 2002 som går med underskudd.
Myndighetsorganet SAGIA kan gi råd og veiledning om etablering i Saudi-Arabia. Det har også etablert en ”one step stop” hvor selskaper kan få alle de nødvendige tillatelser og lisenser fra forskjellige departementer på ett sted.