Politisk system: Absolutt monarki
Statsoverhode: Vokter av de to hellige moskeer, Kong Abdullah bin Abdulaziz al Saud (2005)
Kronprins: 1. visestatsminister og forsvarsminister prins Sultan bin Abdulaziz al Saud (2005)
Regjeringssjef: Statsoverhodet, Abdullah bin Abdulaziz al Saud, er også statsminister (2005).
Utenriksminister: Prins Saud al Faisal (1975)
Innenriksminister: 2. visestatsminister prins Naif bin Abdulaziz al Saud (1975, visestatsminister siden 2009).
Politiske partier
Politiske partier er ikke tillatt.
Nasjonale valg avholdes ikke.
Innenrikspolitikk
Landets styre er basert på en maktbase bestående av kongefamilien, religiøse ledere, stammeledere, samt de viktigste familier. Ifølge ”Basic Law” er landets forfatning Koranen og Sunna. Lovgivningen er basert på islamsk rett (Sharia). Politiske partier og fagforeninger er ikke tillatt. En rådgivende forsamling bestående av 150 menn, Majlis-al-Shura, er utpekt av kongen. Pressefrihet er begrenset. Landet kritiseres for brudd på internasjonale menneskerettigheter, for eksempel har Saudi-Arabia fortsatt ingen kriminell lavalder.
I kjølevannet av "den arabiske våren" og folkelig opprør i andre land i regionen, har det også vært opprop om demonstrasjoner i Saudi-Arabia på sosiale medier. Men så langt har det vært få demonstrasjoner i Saudi-Arabia med unntak av i sjia-dominerte områder i Øst-provinsen. Våren 2011 forsøkte en gruppe kvinner å organisere protester mot at det er forbudt for kvinner å kjøre bil. Så langt har saudiske myndigheter ikke opphevet forbudet. I 2005 ble det holdt lokalvalg som ledd i begrensede reformer. Halvparten av setene var på valg, de øvrige ble utpekt av regjeringen. Kvinner fikk verken lov til å stemme eller til å stille til valg, men kong Abdullah uttalte 23. september 2011 at kvinner skal få anledning til både å stille til valg og stemme ved lokalvalgene etter det førstkommende. Det neste lokalvalget skulle egentlig vært avholdt i 2009, men er utsatt til september 2011.
Saudi-Arabia ble rammet av en rekke alvorlige terrorhandlinger i 2003-2004. De siste årene har myndighetene arrestert et stort antall anklaget for å planlegge terrorisme. Det har ikke vært gjennomført noen vellykkede terroraksjoner de siste årene.
Utenrikspolitikk
Saudi-Arabias utenrikspolitikk er forankret i det arabiske samarbeidet, men med en klar vestlig orientering, herunder med USA som hovedalliert. Saudi-Arabia inntar en ledende rolle i den regionale økonomiske organisasjonen Gulf Cooperation Council (GCC). Forholdet til Iran har vært meget anspent de siste årene. Den siste regionale utviklingen har forsterket disse spenningene. Saudi-Arabia sendte 1500 soldater som en del av en GCC-styrke til Bahrain, offisielt etter anmodning fra det lille kongedømmet, etter at urolighetene startet der. Samtidig har saudiske myndigheter beskyldt Iran for innblanding i Bahrain, helt på dørstokken til Saudi-Arabia. Den saudiske kongen har kommet med hard kritikk mot lederskapet i Syria for sikkerhetsstyrkenes angrep på sivile demonstranter. Saudiske myndigheter støttet FN-resolusjonen som gav mandat for NATO-aksjonen mot Libya. Saudisk politikk legger stor vekt på å løse Israel – palestiner-konfliken. Det Arabiske Fredsinitiativet, som tilbyr en normalisering av forhold mellom Israel og regionale arabiske stater, mot et israelsk løfte om tilbaketrekking fra okkuperte territorier, inkludert østlige Jerusalem, samt en "rettferdig" løsning på flyktninger problemet av 1948, ble fremmet på det Arabiske toppmøtet i 2002 av nåværende kong Abdullah. Saudi-Arabia har tradisjonelt vært største arabiske giver til De palestinske selvstyremyndighetene.
Saudi-Arabia har vært en drivkraft for GCC-initiativet for å løse krisen i Jemen, som innebærer at president Saleh overfører makten til sin visepresident. Så langt har imidlertid president Saleh ikke underskrevet initiativet. Den jemenittiske presidenten oppholder seg fortsatt i den saudiske hovedstaden for medisinsk behandling etter et bombeattentat mot presidentpalasset i Sana’a. Saudi-Arabias hovedmål er et stabilt Jemen. En ytterligere forverring av den økonomiske krisen og sikkerhetssituasjonen i Jemen kan gi økt rom for Al Qaeda til å planlegge aksjoner mot Saudi-Arabia. Det kan også gi økt smugling av mennesker, våpen og narkotika inn i Saudi-Arabia. I 2009 var det en grensekonflikt mellom Saudi-Arabia og opprørsgruppen Al Houthi i Nord-Jemen.