Saudi-Arabia, økonomiske utsikter og utfordringer

Saudi-Arabia, økonomiske utsikter og utfordringer.

24.10.2009

Kort makrooversikt over Saudi-Arabias økonomi

Høy oljepris og økte inntekter

Høye oljepriser har sørget for vekst og økte statlige inntekter. Dette har gjort at Saudi-Arabia har kjøpt seg opp i utenlandske eiendeler, samtidig som de har betalt ned mye av den innenlandske gjelden. Fjorårets statsregnskap viste et overskudd på $ 47.09 mrd., noe som er en nedgang fra 2007, da overskuddet var på $ 74.77 mrd. En av grunnene til et redusert overskudd er en statlig utgiftsvekst på hele 18.5 %, fra $ 104.87 mrd. til $ 124.39 mrd. Overskuddene de siste årene er brukt til å bygge opp valutareservene i sentralbanken og til å betale ned statsgjeld, som har falt fra 119 % av BNP ved utgangen av 1999 til 0.5 % ved utgangen av 2009.

Lavere og mer stabil inflasjon

Saudi-Arabia har stabilisert sin prisvekst etter å ha opplevd høy inflasjon i 2007. Den høye inflasjonen skyldtes i hovedsak økende internasjonale råvarepriser og økende priser på husleie, som følge av presset mot storbyene i landet. Sentralbanken har estimert en stabil inflasjonsrate fremover. Inflasjonen har sunket fra 11 % til 4.8 % i 2008.  Saudi-Arabia har et økonomisk fastkursregime mot amerikanske dollar, der en dollar er verdt 3.75 SAR. Dollar-tilknytningen er en del av konvergensprosessen mot en felles GCC-valuta, som etter planen skal introduseres i 2010, og der det forventes at Kuwait, Bahrain, Qatar og Saudi Arabia vil delta, etter at De forente arabiske emiratene nå har trukket seg ut i protest mot at hovedsetet for de felles institusjonene vil ligge i Riyadh og ikke i Emiratene.

Første budsjettunderskudd på flere år

De siste fem årene med høy oljepris har gitt rikelig med finansielle reserver for å håndtere konsekvensene av den globale økonomiske krisen. Men et stramt internasjonalt kredittmarked, fallende oljepriser og den globale økonomiske nedgangen vil bidra til å redusere Saudi-Arabias økonomiske vekst i 2009. Det har vært estimert at Saudi-Arabias budsjett i 2009 vil gå med $ 17.3 mrd. i underskudd grunnet vesentlige investeringer i infrastruktur og virkinger av finanskrisen. Det blir da det første budsjettet siden 2002 som går med underskudd.

Statlige tiltak for å fremme økonomisk vekst

Tiltak innen privatsektoren

Regjeringen oppmuntrer til vekst innen privat sektor, særlig innen kraftproduksjon, telekommunikasjon, naturgass og petrokjemi. Mye av grunnen er ønsket om å redusere kongerikets avhengighet av oljeeksport og øke sysselsettingen blant lokale saudiere. Mange utenlandske firmaer med ekspertise har blitt invitert til å være med på såkalte public private partnership prosjekter, PPP.

Kapital til PPP-prosjekter kommer fra PIF (Public Investment Fund). PIF er foreløpig aksjonær i 24 Saudi-Arabiske selskaper og er engasjert i en rekke ulike industrier som olje og gass, metaller og gruvedrift, transport, eiendomsutvikling, kraftproduksjon, landbruksprosjekter osv. PIF har til sammen investert $ 6.5 mrd. i ulike saudiske selskaper. I tillegg er PIF aksjonær i over tretti andre ikke-saudiske selskaper. Totalt har PIF ca. $ 7 mrd. i investeringer. PIF har gitt til sammen 54 lån og tre garantier til private selskaper til et samlet beløp tilsvarende $ 16.7 mrd. PIF’s virksomhet finansieres gjennom årlige innsprøytninger fra oljeinntektene til Saudi-Arabia.

Eksempelvis omfatter de indiske investeringene i Saudi-Arabia nå totalt 184 prosjekter til en verdi av $ 1.09 mrd. Flere av disse prosjektene er PPP-prosjekter. Saudi Aramco har nylig undertegnet en kontrakt om å etablere en energipark i Dammam. Investeringen er estimert til å være verdt rundt $ 250 millioner. Energiparken er planlagt og utformet til å være en selvforsynt industripark med ulike soner til blant annet industri, boliger, utdanning og andre sosiale tjenester. Her vil private firmaer bli invitert på budrunder og deltagelse.

Tiltak innen offentlig sektor

Utdannelse er høyeste prioritet for den saudiske regjering. Arbeidsledigheten er høy og den unge delen av befolkningen mangler den nødvendige utdanningen og de tekniske ferdighetene som den private sektoren har behov for. Dernest har staten investert betydelige beløp innen utdanning, utvikling av infrastruktur og til økte offentlige lønninger.

King Abdullah University of Science and Technology ble nylig etablert nord for Jeddah. Etableringen av universitetet representerte I henhold til flere av landets ledende aviser, en milepæl i å styrke kunnskapsnivået i Saudi-Arabia og være med på å bevege Saudi Arabia mot et kunnskapssamfunn. Universitetet har tiltrukket seg mer enn 70 professorer og 800 studenter fra hele verden.

Kong Abdullah skal i tillegg ha gitt sin godkjenning til å bygge fire nye universiteter i Saudi-Arabia. Universitetene som skal lokaliseres i byen Damman og provinsene Kharj, Shaqran og Majmah blir etablert ved å samle sammen eksisterende høyskoler i områdene rundt, som allerede tilbyr studieretninger innen medisin, teknologi, IKT og arkitektur.

De fire økonomiske byer

Regjeringen har annonsert planer om å etablere fire økonomiske byer i ulike regioner av landet for å fremme utvikling og diversifisering. Til sammen er det planlagt investeringsprosjekter i Saudi-Arabia for mer enn $ 500 mrd. i årene som kommer. Flesteparten av disse prosjektene er lokalisert i de fire nye byene. King Abdullah Economic City (KAEC) er den største og mest utviklede satsningen. Byen alene skal romme opptil 3 millioner mennesker og skape over 1 million arbeidsplasser innen 2020.

Oppkjøp av landområder i utlandet for å sikre mattilførsel

Saudi-Arabia har investert flere millioner dollar i oppkjøp av farmer og jordbruksarealer, med formålet om å dyrke mangelvarer som de kan sende hjem igjen. Tidligere i år holdt kongen av Saudi-Arabia en storstilt seremoni for å feire at landets første avling med hvete ankom fra Etiopia. Under fanen ”King Abdullah Initiative for Saudi Agricultural Investments Abroad”, har en gruppe saudiske investorer brukt $ 100 millioner på å dyrke hvete, korn og ris på landområder leid av den etiopiske regjeringen.

Saudi-Arabia planlegger å leie jordbruksarealer tilsvarende 500 000 dekar land av Pakistan, Størrelsesordenen tilsvarende cirka det dobbelte av hele Hong Kong. Saudi-Arabia er Midtøstens største forbruker av matvarer og har i et forsøk på å sikre mattilførsel satt opp et investeringsfond verdt $ 533 millioner som skal investere i landbruksarealer i utlandet.

Utfordringer i forhold til diversifisering av økonomien

Arbeidsledighet og utdannelse

Arbeidsledigheten i Saudi-Arabia er offisielt 11 %, men de aller fleste uavhengige økonomer anslår den til godt over 20 %, spesielt dersom man regner med de mange kvinnene som ønsker å jobbe, men som i realiteten er stengt ute fra arbeidsmarkedet. Saudi-Arabia er blant de land i verden med lavest yrkesdeltakelse blant kvinner. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det være gunstig å maksimere arbeidskraften, i Saudi Arabia som i andre land. Men med Saudi-Arabias strenge reglement rundt kvinners yrkes- og samfunnsdeltagelse vil dette være svært vanskelig, og vil situasjonen vil nok ikke forandres i nær fremtid. 

En av løsningene til å redusere arbeidsledigheten er å få unge saudiere til å ta utdannelse. Dette har i midlertidig vært en utfordring i forhold til at det ikke eksisterer gode nok institusjoner i Saudi-Arabia som kan være med på å øke kunnskapsnivået. Etableringen av King Abdullah University er et tiltak som skal være med på å få bukt med problemet. Går man KAUST nøyere etter sømmene vil man se at alle de utenlandske studentene som studerer ved universitetet blir fullstendig sponset av den saudiske staten, og får kost, losji og mellom $ 20 000 til $ 30 0000 å ta en mastergrad eller en PhD ved universitetet. Hver professor som underviser på universitetet er ansatt på en rullende 5-årig kontrakt og mottar automatisk et årlig forskningsstipend på mellom  $ 400 – 800 000. Man kan da spørre seg om visjonene om å bygge Midtøstens ”Harvard” er reell, og om dette bildet holdes i live av oljepenger. 

De økonomiske byene

Det var opprinnelig tiltenkt å bygge 6 økonomiske byer for å fremskynde diversifiseringen av saudisk økonomi. Dette antallet ble kuttet ned til 4 byer grunnet konsekvensene av den globale finanskrisen. Selv om Saudi-Arabia som en oljedrevet økonomi har blitt påvirket i mindre grad av krisen viser en rapport fra Departementet for statistikk og informasjon at kongerikets ikke-oljerelaterte eksport falt til $ 2.17 mrd fra fjorårets resultat på $ 2.65 mrd.

Importen til landet falt også sammenlignet med i fjor, med 25 % til $ 7.14 mrd fra $ 9.48 milliarder. Det samlede overskuddet til bankene som opererer i Saudi-Arabia har også falt med mer enn 6 prosent i de første syv månedene av 2009. KAEC, eller King Abdullah Economic City er den eneste av de økonomiske byene som tilsynelatende har tiltrukket seg nok investeringer til å kunne gjennomføres. De andre byene sliter med å vekke investorers interesse og har blitt utsatt.

Oppkjøp av landområder i fattigere land

Saudi-Arabia har investert for millioner av dollar i landbruksprosjekter i Afrika og Asia. Områder i Brasil, Vietnam, Indonesia, Filippinene, Pakistan og Tyrkia har allerede blitt identifisert som mulige investeringsmål. Saudi-Arabia lover utbedret infrastruktur, bedre skoler og veier til de som leier eller selger landområder til matproduksjon som kan bli sendt tilbake til Saudi. Det fokuseres særlig på oppkjøp av gårder for å dyrke hvete, ris, soyabønner og andre nødvendige varer.

Saudi-Arabia har liten erfaring med utenlandske landbruksprosjekter. Det kan settes spørsmålstegn hvorvidt saudierne har den tekniske eller logistiske kompetansen til å utføre slike prosjekter. Saudi-Arabias siste landbruksprosjekt, der hvete ble produsert i massiv skala basert på tilførselen av kostbart destillert vann endte med å bli en økonomisk katastrofe for landet.  Ellers er det etiske utfordringer ved at saudierne kjøper landområder i afrikanske land og sender hjem all maten, mens disse land samtidig også mottar massiv bistand, herunder til dyrking og/eller innkjøp av mat, fra vestlige land som Norge.

Konklusjon

Oljeprisen er en nøkkelfaktor i den saudi-arabiske økonomien, da landets inntekter hovedsakelig kommer fra oljeproduksjon. Oljen styrer således mye av landets økonomiske utsikter. Høy oljepris og en åpnere økonomi vil nok sørge for en noenlunde vekst i et kortsiktig til middelslangsiktig perspektiv. I et lengre perspektiv kan det settes spørsmålstegn på hvorvidt Saudi-Arabia vil klare å få bukt med utfordringene innen utdannelsessektoren, tilførsel av kritiske matvarer og en diversifisering av økonomien. Mye av utviklingen og flesteparten av prosjektene er helt avhengig av oljeinntektene. Selv de utenlandske studentene som studerer ved KAUST er sponset indirekte av statens oljeinntekter. At president Obama skapte furore hos oljeministeren Al-Naimi, da han uttalte at USA måtte finne alternativer til landets avhengighet av olje, er ikke så rart i og med at han traff selve livsnerven til det Saudi-Arabiske samfunnet. Men det finnes håp: det Saudi-Arabiske oljedepartementet har estimert at oljereservene de har vil vare i minst 90 år til. Det vil gi rom for flere svimlende prosjekter i milliarder dollar-klassen, litt mer tid for diversifisering av økonomien, forbedring av utdanningsinstitusjoner, og kanskje også skape en grobunn for et mer tolerant og liberalt samfunn.